Husk at Aida Rostami var en modig lege i Iran. Hun brydde seg om folk som kjempet for frihet ved å protestere mot regimet. For dette straffet det islamske regimet henne på den mest grusomme måten. De torturerte henne, brakk beina, nesen og skuldrene hennes. De rev ut venstre øye hennes. Så drepte de henne. Hennes ødelagte kropp forteller en historie om ufattelig grusomhet. Aida fortjente ikke dette—hun var en helbreder, ikke en kriminell. Regimets ondskap tok livet hennes fordi hun våget å hjelpe andre. Hennes offer må ikke glemmes. Vi kan ikke være stille. Aidas historie er en oppfordring til handling. Vi må hedre hennes mot ved å stå opp mot denne brutaliteten.